Vinum StavangerStavangers vinblogg

Bandol er et lite AOC-område i hjørnet av Sørøst-Frankrike som i sin status er leverandør av Provences´viktigste vin. Område har alle betingelser for å produsere god vin: mye sol, mildt klima og brisen fra Middelhavet, samtidig som det er beskyttet mot den kalde nordavinden. 

Vinene, som i hovedsak er røde, er fyldige med fin frukt og lette å like. Det milde klimaet er et bidrag til at vinene som oftest er fullmodne i ganske ung alder.

Domaine de Terrebrune

Dom. de Terrebrune har produsert vin siden 1963 og lager en ypperlig Bandol basert på Mourvédre, Grenache og cinsault - en typisk kombinasjon for regionen. Spesielt Mourvédre er synonymt med Bandol, noe som skyldes mengden av sol og det varme klimaet som strekker seg sent ut på høsten (i motsetning til Sør-Spania hvor druen også er utbredt uten å produsere veldig minneverdige viner). 

Jeg har drukket 2004 årgangen både sommeren 2008 og våren 2009 og dette er en flott og moden vin som passer godt til grillet kjøtt og grønnsaker.  Tanniner og eik er i fin balanse og kommer av 20 måneder på store eikefat (”foudres”) før vinen får ytterligere 18 måneder på flasken før salg (se bildene under). Lukt og smak er ellers preget av fin søt frukt, fremtredende urter og hint av lakris. Alt harmonerer ypperlig noe som gjør den til en deilig vin til grillet mat i sommerhalvåret. 

Bandol er ikke nødvendigvis det vanligste valget av rødvin - i Norge eller andre land. Men dette er en region jeg vil anbefale andre å utforske og bli kjent med.

Her er en genial løsning for de (som jeg) har et hus uten kjeller og ønsker seg luksusen med å eie en vinkjeller. Vinkjelleren bruker et ventileringssystem som gir deg konstant mellom 8-15 grader.

http://noquedanblogs.com/diseno/vinocueva/

Ch. Campuget Tradition

Sist vinkveld vi hadde  i Vinum kom diskusjonen opp rundt Chateau Campuget Tradition, som noen medlemmer (undertegnede innkludert) dro frem som en av de bedre vinene i basisutvalget innen sin prisklasse.

Dette er en vin som produseres i den sørlige delen av Rhonedalen (i nærheten av Nimes) på druene grenache, syrah, mourvedre, cinsault og carigan. 

Til 120 NOK er dette noe av det bedre jeg har kjøpt fra Vinmonoplets basisutvalg i denne prisklassen og vi bruker den ofte i situasjoner der du ønsker en god vin men situasjonen tilsier at du ikke ønsker å gå særlig høyt i pris.

Jeg har kun smakt 2005 årgangen, og ser at det nå er 2006 årgangen som selges på Vinmonopolet, men alle vurderinger jeg har lest tilsier at denne leverer kvalitet i samme klasse.

Farven er forholdsvis dyp rød med innslag av lilla og det som slo meg på duften var pepper, friske mørke bær samt et snev av vanilje.  Smaken har et fint frukpreg med tilstedeværende tanniner og god struktur. En forholdsvis fyldig og velbalansert vin. Den kan godt ligge noen år og jeg ser frem til å se hvordan den vil utvikle seg.

Passer veldig godt til de fleste middels til tyngre kjøttretter.

7347 Ch. Campuget Tradition 2006, NOK 120

Ch. de Ségriés

Når vi snakker om gode kjøp fra Sør Rhone hadde jeg en veldig positiv opplevelse her i helgen da jeg prøvde en Ch. de Ségriés 2006 til Entrecote’n. Dette er et kjøp i samme prisklasse (NOK 145) og liga som Ch. Capmpuget Tradition, en veldig bra vin, særlig pris tatt i betraktning.

Ch. de Sérigés ligger i Lirac i den sørlige delen av Rhonedalen og er en egen appellasjon. Vinen er laget på en blanding av grenach, syrah, cinsault, carigan og  mourvedre.

Som andre kvalitetsviner fra dette område har vinen en fin rødfarve med et innslag av lilla. Luktene bærer preg av mørke bær, lær samt et innslag av pepper/krydder og vanilje. Smaken er strukturert, kompakt og balansert med fine tanniner. Mørk frukt, lær og en god friskhet beskriver smaken.

En vin som passer i flere anledninger og til de fleste kjøttretter.

31335 Ch. de Ségriés, NOK 145

Etter en middag på en av Stavangers restauranter med blant annet en eksentrisk franskmann som også var en stor tilhenger av hvite viner fra Alsace, bestemte jeg meg for å bruke litt tid og ressurser på dette området. Først ut var en anbefaling på en Pinot Gris (som i Alsace kalles Tokay Pinot Gris).

Alsace, har med bakgrunn i sin beliggenhet som grenseby mellom Frankrike og Tyskland, vært utsatt for et utall kriger mellom disse to landene opp gjennom historien. Dette viser den dag i dag godt igjen både i by og kultur som bærer preg av tysk arkitektur krydderet med delikate franske innslag. Dette er en kombinasjon som også har gjort sitt innslag i vinene fra Alsace. Disse kjennetegnes med en blanding av tysk tyngde og delikat fransk struktur, en veldig særpreget kombinasjon.

Alsace’s beliggenhet langs elven Rhinen medfører at vinmarkene ligger omringet av fjell og får derfor lite nedbør samt en høy temperatur gjennom modningsprosessen, noe som gir veldig gode forutsetninger for vinproduksjon.

Alsace er i all hovedsak kjent for sine hvite viner. Som i tyskland (og i motsetning til det meste av Frankrike) lager man her viner basert på druesorten - hvor de to mest kjente er Riesling og Gewurztraminer, men også Pinot Gris og Muskat leverer store kvalitetstviner.

Pinot Gris som må stille seg litt i skyggen av Riesling og Gewurztraminer gir noen flott matviner, kjennetegnet av kraft og friskhet. Det er en perfekt vin dersom du planlegger et måltid med en del krydder – da særlig til fisk, men går også faktisk fint til asiatisk mat om du er i det eksperimentelle hjørnet. (Ref tidligere diskusjoner på dette forum rundt vin og asiatisk mat.)

Dersom du ønsker å prøve en Alsace Pinot Gris (f. eks neste gang du serverer en krydderet laks) så var jeg veldig fornøyd med den vi prøvde, Albrecht Pinot Gris (13699) NOK 160.

Vinen som er en fortreffelig fiske vin bærer et særpreg av stor munnfølelse og en kraftfull smak som sitter igjen lenge. Vinen vil jeg karatirisere som halvtørr og sammen med god sødme og friskhet så er det et elegant alternativ til som sagt fisk (særlig dersom denne er litt krydderet) og et interessant alternativ til asiatisk mat (da ikke ”tyngre” retter med rødt kjøtt).

Villa Spinosa Valpolicella Classico Superiore Figari 2006

Denne vinen fikk jeg i bytte av den siste flasken med Filomusi Guelfi Montepulciano D´Abruzzo som en venn av meg lånte når han fikk uventet besøk. Som alltid litt skeptisk i starten men det var noe her som vi måtte se litt nærmere på…

Etter litt research har jeg funnet en god del topp anbefaleringer av denne vinen. Som gjorde meg litt nysgjerrig på hva som skulte seg bak den relativt ukjente produsenten fra Veneto i Valpolicella.
Det første som slår meg er en svak hint av eik og mye kirsebær. Fruktig og dyp rubinrød farge som ganske typisk for viner laget av Corvina og rondinella druer. Ganske søt når du dypper tungen men så slår syren til og nesten overmanner den  - Men på den gode måten … (litt god vondt )

Nå har jeg ikke smakt denne med noe mat, men ser tydelig for meg noe lyse kjøttretter kanskje til-og-med noe godt til kveite eller andre feite fisker. Her må bacontilbehør og fett til for å dempe syren som er ganske utpreget i denne Figari vinen. Tror også den vil være veldig god om et til to år.

Jeg liker spesielt ettersmaken som blir hengende veldig lenge i munnen.
Absolutt å anbefale.

57745

CH. COING DE ST. FIACRE GRAND CUVÉE ST. HILAIRE 1996 er en deilig vin fra produsenten Ch. du Coing de St. fiacre i Loire som kan anbefales til blåskjell.

Muscadet er den mest produserte vinen i Loire og er laget på druen Melon de Bourgogne eller bare Melon. Loire regionen ligger ved byen Nantes noen mil inn fra Atlanterhavet vest i Frankrike. Som navnet tilsier er Burgund regionen opphavet til druen, men den er nå mest kjent for den tørre, hvite Muscadet vinen. 

Ch. du Coing er et av de vinslottene med lengst tradisjoner i regionen. Appelasjonen hvor Melon druene vokser ligger helt ved Loire elvens utløp noen mil fra Atlanterhavet. Denne beliggenheten gir en karakteristisk duft og smak av mineraler man gjerne forbinder med bedre Chablis viner. Jordsmonnet druene vokser i er av porøs skifer med innslag av glimmerskifer. Vinstokkene som gir denne Muscadet´en er over 80 år gamle og røttene har derfor hatt mulihet til å trenge dypt ned i grunnen.  Derav det tydelige mineralpreget.

.

Muscadet er vanligvis en “ferskvare” man nyter inne 3-5 år. Denne vinen ble derimot drukket på topp 13 år gammel! Hovedårsakene til dette er som følger: de gamle vinstokkene, lavt utbytte og lang modning (14-16 mnd) på bunnfallet (sur lie) etter gjæring.

Vinen er fet og gyllen-gul i glasset. Duften preges av fantastiske mineraler og østers samt smør og honning. I munnen fortsetter mineralene, men her kommer også en fantastisk syresturktur frem sammen med sitruspreg. 

Som det fremgår av overskriften synes jeg dette er en ypperlig vin til blåskjell. Vi nøt den med kremet blåskjellsuppe, tilsatt ferske reker (men lite annet enn selve suppekraften). Det var helt ypperlig. Syrestrukturen er svært vellykket til den fete kraften basert på kremfløte. Tilsvarende var mineralene, østersen og den fete stilen perfekt til smaken av blåskjell.

Dette er et funn av en vin som ikke bør lagres så mye lenger en årets skalldyrsesong!

Ch. du Coing

Vinmonopolet: 47470

Al Parlamento er en vinhandler i Roma jeg har besøkt ved flere anledninger. Det som skiller den ut fra andre vinforhandlere er et svært bredt spekter av årganger fra spennende produsenter - både kjente og mindre kjente. 

I en tidligere artikkel har jeg bl.a. anbefalt Torcolato som ble anbefalt og kjøpt fra Al Parlamento. 

Anbefaler butikken til alle som er glad i Italiensk vin - dessuten ligger den svært sentralt og går derfor ikke ut over andre gjøremål dersom besøket i Roma kun er for en kortere periode. 

ENOTECA AL PARLAMENTO

Vespolina er en blå drue fra Novara-provinsen nord i Piemonte med et slektskap til nebbiolo druen. Druen har begrenset utbredelse, men er også å finne i Lombardy hvor den er kjent under navnet Ughetta.  

Ioppa - Colline Novaresi Vespolina 2005

Ioppa er en mindre produsent fra Gattinara i Piemonte som foruten mer tradisjonelle Nebbiolo og Barbera også produserer en Vespolina som er tilgjengelig på Vinmonopolet i Norge. 

Vinen beskrives av produsenten selv som frisk, jordaktiv, fruktig og med blomsterpreg. Jeg synes de mest fremtredende karakteristikker er: stram, tannisk slik vi kjenner det fra Piemonte samt med lukt og smak av kirsebær.  Les resten om denne saken

Milan

Besøkte Cracco-Peck da jeg var i Milan vinteren 2007. Cracco-Peck er en kombinasjon av Milan’s kanskje beste kulinariske matbutikk (Peck) og en restaurant drevet av den kjente lokale kokken Carlo Cracco.

På dagen var vi innom butikken som var en opplevelse der du vandret omkring blant det ypperste av mat og vin. Om kvelden spiste vi på restauranten kjent for å være Milan’s fremste med en klar “lokal-preget meny” (saffran risotto’en, iskrem m hvit trøffel samt en vinpakke som passet veldig bra sittter fortsatt igjen i hukommelsen).

Skulle du befinne deg i Milan, ta turen innom enten for lunsj, middag eller en tur i butikken.

London

Hakksan er en plass jeg liker å komme tilbake til når jeg er i London. Innredet i litt asiatisk stil er det noe veldig innovativt og spesiellt over denne plassen og ikke minst kjøkkenet. Kjøkkenet serverer retter som både smaker fortreffelig og som bærer preg av “nye ideer” når det gjelder råvare sammensettning samt annretning.

Vinlisten (satt sammen av London’s kjente vinimportør Christine Parkinson) er eksepsjonellt bra og det tar tid å komme igjennom den.

Eneste negative siden med Hakkasan er at det er to-timers bord rotering, men om du klarer å se bort fra dette så vil du ha et måltid du vil huske i lang tid!

Hakkasan ligger velplassert midt i SoHo, gjemt inne i en liten bakgate og serverer både fortreffelig lunsj og middag.

Ellers anbefaler jeg en drink eller to i Hakkasan sin hippe og spesielle bar før måltidet!